Smerter i overekstremiteter

tennis albue og golf albue

Tennisalbue er en tilstand som ikke bare rammer tennisspillere. Symptomene oppleves som skarp, stikkende smerte over knokkelen på utsiden av albuen. Smerten forverres ved aktivering av involverte muskelgrupper som ved grep, bakoverbøyning av håndleddet samt ved uttøyning.

Smerten kan stråle ned på baksiden av underarmen og ut i fingrene. Smerteopplevelsen kan være borte ved hvile av armen. det er ikke uvanlig om pasienten føler nummenhet i smertefulle området. De fleste rapporterer dessuten om stivhetsfølelse i musklene rundt albuen.

Det er sjelden nødvendig med billeddiagnostikk for å stille en korrekt diagnose.

Omtrent halvparten av de som utvikler en kronisk tilstand vil oppleve en spontan bedring ved at man regulerer sin egen aktivitet i forhold til hva man tåler. Men dette er en tilstand som fort kan utvikle seg til å bli kronisk. Søk derfor hjelp hvis symptomene vedvarer,

Du kan selv bidra med å tøye involverte muskelgrupper. Dette kan kiropraktoren vise deg. Samtidig bør du få et øvelsesprogram som du kan gjøre hjemme.

Ofte er denne type tilstander ledsaget av et høyt spenningsnivå i musklene i nakke, skulder og arm. Det er derfor viktig å undersøke nakke og øvre brystrygg hvor man erfaringsmessig finner forhold som forårsaker den økte muskelspenningen.

Golfalbuen er betydelig sjeldnere enn tennisalbuen, men tilstanden har mange likhetstrekk. Den store forskjellen er at den involverer musklene som bøyer håndleddet og smertene er lokalisert på innsiden av albueleddet.

Undersøkelse og behandling er tilnærmet lik som ved tennisalbue. Se derfor over.

dataplager

Selv om ”musesyken” er blitt et begrep, dreier dataplager seg om en rekke belastningsrelaterte smerter i muskler og senevev. Får du muskelplager fra databruk på jobb eller hjemme vil du finne tips her for hva du selv kan gjøre og hva kiropraktoren kan hjelpe deg med.

Vanligste årsaker
Belastningsrelaterte smerter skyldes ulike typer av belastninger; ensidighet, gjentagelser, høyt arbeidstempo og/eller kraftanstrengelser.

Ømhet og irritasjon er kroppens egne reaksjoner på ”slitne” muskler og sener. Symptomene er et varsel om at man skal bruke kroppen på en mer fordelaktig måte; mindre ensidig og mindre anstrengende. 

Utbredelse og varighet
Blant fagfolk har man i grove tall beregnet seg frem til at rundt 20.000 er sykmeldt hver dag på grunn av slike muskelrelaterte plager. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt, er dette et forsiktig anslag som tar utgangspunkt i at for en tredjedel av dem som har muskel- og skjelettplager, er plagene knyttet til jobben.

De vanligste dataplagene er:

• stiv nakke
• hodepine
• skulderbetennelse
• tennisalbue
• betennelse i underarm
• håndsmerter

slitasjegikt i håndledd/fingre

Hånleddsroten består av 8 forskjellige bein. Artroseforandringer, eller det vi på norsk kaller for slitasjegikt, er ikke uvanlig i dette området. Smerter i håndleddet ved bevegelse og "gnisnings"-følelse og hevelse er de vanligste symptomene.

Sikker diagnose kan gjøres ved røntgen eller ultralydundersøkelse.

Behandling er gjerne med avlastning og kan gjøres effektivt hvis man benytter en håndleddsstøtte som man kjøpe in bandasjistforretning. Betennelsesdempende mediakementer i pilleform eller gel kan hjelpe.

Det er gunstig å gjøre øvelser for å bevare leddbevegeligheten i håndleddet. Belastende styrketrening for musklene omkring leddet er ikke å anbefale. Bevegelse er viktigst. Kiropraktoren kan hjelpe deg med å finne riktige øvelser.

Slitasjegikt i fingrene begynner gjerne som morgenstivhet i fingrer samt startsmerter ved bevegelse. Ofte utvikler man forbeninger som ser ut som knuter på fingrenes ytterste ledd. Disse er smertefulle i begynnelsen, men brenner seg ut etter hvert. Disse kalles for "heberdenske knuter".

Slitasjegikt i ledd har ingen ting med overforbruk av kroppens ledd å gjøre. Slitasjegikt er en normal aldringsprosess i kroppen. Likevel er det mye som tyder på at daglig bruk av kroppens ledd og muskler forebygger sltasjeforandringer i leddene. Den senere forskning viser at genetiske forhold har betydning for utvikling av denne tilstanden.

Bruk av glucosaminsulfat har vist lovende resultater i behandlingen av slitasjeforandringer i ledd. Spør kiropraktoren for mer informasjon.

seneskjedebetennelse

Seneskjedebetennelse (tenosynovitis) oppstår ved en mekanisk irritasjon av seneskjeden som regel på grunn av gjentatte ensformige bevegelser. Seneskjeden blir betent (inflammasjon) og hover opp. Av og til kan en merke en "knitrende" lyd og følelse.

Symptomene er smerter langs senen og i blant en knitrende følelse ved bevegelse. Sikker diagnose får man ved en ultralydundersøkelse.

I lette tilfeller vil avlastning av håndleddet være nok til at tilstanden blir bedre av seg selv. Er imidlertid seneskjeden hoven og væskefylt kan det være nødvendig med et betennelsesdempende middel (tabletter eller gel). Avlastning i smertefull fase er viktig og kan forsterkes ved at man anvender en håndleddsstøtte som man får kjøpt i en bandasjistforretning.

Kiropraktoren vil anvende bøtvevsteknikker på senen og seneskjeden i en ikke-betent fase. Samtidig er det viktig å sjekke at det er normal funksjon i alle ledd i håndleddsroten. Til slutt vil pasienten få råd og veiledning i en opptreningsfase.

carpal tunnel syndrom

"Carpal tunnel syndrom" gir smerter og følelsesforstyrrelser i hånden. Kan også gi en prikkende, stikkende følelse. Kommer av at en nerve i håndleddet er blitt avklemt. Mange får hjelp av kiropraktisk behandling.

Om konservativ behandling ikke hjelper og symptomene vedvarer er operasjon en god løsning. Operasjonen består i at man åpner "taket" i tunnelen ved at man spalter en liten sene i håndleddet. Du får ikke plagene tilbake etter at du er blitt operert!